Kronisk utmattelses syndrom.......



Først må jeg bare si att dette innlegget kan bli litt langt.
Men les det bare om du vill !



Det hele startet med att jeg i 2006 skulle fjerne mandlene (Faktisk) , det er jo ikke en sånn superstor opperasjon i grunn, men jeg ble aldri helt bra..

Begynnelsen av 2008 begynte mamma å lure på om jeg hadde fått eller hatt kysse syken, siden jeg aldri var i mine fulle fem, å var syk å trøtt hele tiden.. Vi fikk meg testet, å det viste seg att jeg hadde hatt kysse syken flere år tilbake. Men att vi ikke hadde vist om dette, og derfor ikke tatt noe hensyn til det !


Utover året i 2008 og begynnelsen av det neste året ble jeg bare slappere å slappere, til og med det å stå opp om morningen , eller gå å hente posten ble et ork!

Til slutt kom vi frem til att jeg muligens hadde fått ME , også sagt som kronisk utmattelses syndrom et det siste ordet der liker jeg overhodet ikke, for ME er absolut ikke kronisk.. Det blir feil måte å fremstille dette på..

Ettersom tiden gikk , ble jeg bare verre og verre, jeg hadde konstant vondt i hode, og alle ledd som fantes i kroppen min verket. Slet med søvnen gjorde jeg også, det kunne gå flere dager uten att jeg hadde hatt noe som et eneste sekund søvn?


Alt gikk veldig i bølger, å formen min var til tider mye bedre en andre tider. Siden det hele begynte i slutten av 8.ne klasse, så har jeg også gått glipp av omtrent 99% av hele 9.ne klasse.. Så til tider følte jeg også att folk så på meg som en lat en som satt hjemme på pc en å aldri gikk på skolen fordi jeg ikke gadd. Helt feil sagt, det var jo overhode ikke min skyld att jeg lå hjemme slik som dette, selv om jeg følte det slik...Pcen var den det nermeste jeg kom sossialisering på den tiden.

Jeg fikk også beskjed om å kontakte ME-foreningen..Og det første de sier er'' ME er noe du aldri blir kvitt, en kronisk tilstand'...Bullshit, jeg ville jo ikke tilbringe resten av mitt liv sånn som dette. Det måtte være kulumuligt.

Etter mye lesing om diagnosen og mye inn og ut fra legekontoret, så fikk vi høre om et kurs som heter the ligning prosess .. Et kurs om hvordan å takle det å ha ME i hverdagen, men leve et helt normalt liv , å kunne ta egne avgjørelser å bevissthet!

I begynnelsen av februar 09, sendte vi inn en søknad til dette kurset, som skulle avholdes i Oslo og London. Jeg søkte i Oslo da.
Og omtrent to uker senere fikk jeg en telefon mitt i den spendende delen av ugly bety på en onsdag.
Så fikk jeg et sånn telefon interju, med den kjempekoselige damen som snakket til meg i den andre enden av røret. Hun spurte flere spørsmåll, og etter noen minutter sa hun att jeg fikk være med. -For en lettelse.

 

Tiden gikk og vi reiste til Oslo, kurset gikk over tre dager, å jeg kan fremdeles den dag i dag huske det første hun sa da vi satte oss der inne.

Bare så dere er klare over det før vi starter, så kommer jeg ikke til å avbryte kurset hvis dere gjesper litt eller har vondt i hode eller ikke orker mer, jeg kommer heller ikke til å komme bort å stryke det på kinnet å si stakkars stakkars deg ! Etter litt stillhet så sa hun att det var fordi hele kurset gikk ut på å ikke tenke på hva alle andre gjør feil eller hva som er galt eller rett, men att vi skulle tenke ER DETTE NYTTIG FOR MEG !! Tenk så genialt i grunn, du trenger jo ikke sur og sint fordi en veninne glemte å si fra att hun ikke kunne være med deg i dag, fordi hun skulle til noen andre, situasjonen blir ikke noe bedre av den grunn. Enkelt sagt, verden er som den er.. Det er bare du selv som kan bestemme hvordan du vill  ha det !

Allerede første dagen, så gikk vi rundt å shoppet på Karl Johan i hele 6 timer, noe jeg ikke hadde gjort på år å dag.. Og det beste var att jeg hadde enda energi etter att vi kom på hotellet! Slik hadde ikke jeg opplevd på flere år?

Etter kurset reiste vi hjemover til Stavanger, å jeg bestemte meg for å ta noen rolige og ikke alt for kjappe ??stepps? oppover. Så jeg bestemte meg for å ikke starte skolen med en gang, det stresset meg rett og slett? Jeg ble også skikkelig syk med influensa, i og med att når du har ME er det veldig vanlig att kroppen din gjør seg immun for alle andre sykdommer, så når kroppen blir bedre må den ta til seg sykdommer som influensa for å bygge opp imunforsvaret igjen..

I sommeren 09 , reiste jeg og en av mine aller beste venner til Los Angeles tre uker på språkreiser. I seg selv var dette et stort skritt. Og hadde den beste ferien i hele mitt liv så langt !

Etter att vi kom hjem fra USA, reiste jeg og mamma til Montenegro ettersom vi har en leilighet der nede. Og hadde en avslappende og herlig uke. Så reiste jeg til Danmark med pappa rett før skolestart.

Tenk att jeg klarte så mye på en gang, og nesten ingen nedturer? Unbeliveble.

Når skolestart kom , skal jeg være ærlig å si att jeg gruet meg, men gledet meg også! Den kom omsider, å jeg begynte ? Gikk oftere og oftere, men så kom en sånn skikkelig stopp, jeg følte meg dårlig å skolen ble rett og slett noe jeg ikke følte var sånn ??posetiv?? lenger..
Følte meg ikke komfortabel når jeg satt der med alle mine helt utrolig fantastiske venner, og så fikk alltid høre alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde å ta igjen på skolen. Alt stresset meg så ned att jeg fikk en skikkelig nedtur.


Så jeg ble dårlig et par dager, så gikk jeg på skolen en dag i uka kanskje, andre uker ble det ingen skolegang i det hele tatt !

Det som også psyket meg også litt ned att alle spurte mye om hvorfor jeg ikke kom på skolen , eller det ble mer sagt på en måte sånn , sårri for att jeg gidder å spørre , ikke bli sur  da. Men hvorfor er du ikke på skolen , når du henger med folk.. Og nei jeg ble ikke sur , bare veldig lei meg.

Jeg hadde ikke vert på skolen hele fjoråret , men likevel kom folk å spurte hvorfor jeg ikke var på skolen ? Tenk dere selv da, hadde du vert fysisk syk to år, og den ene dagen i uka, du hadde en time mer energi en sist uke velger du å gi den til de menneskene som du er glad i og som bryr seg om deg. Make sense?

Nå var jeg i Oslo og tok et oppfølger kurs i august, ikke fordi jeg selv følte jeg fikk noe tilbakefall eller noe sånn, men for å friske opp.
Uansett hvordan man vrir å snur på det, så kommer helsen alltid først. Så jeg har valgt å ikke storme tilbake på skolen enda, jeg har vert heldig å fått utplasering på en klessbutikk en gang i uken, for å jobbe med noe jeg elsker, å for å gjøre noe litt annet, å for å ikke stupe rett til bake til der jeg var for to år siden. Så skal jeg begynne på vidergående til høsten, og ser veldig frem til det!

En annen ting som jeg vet psyker mange ME-syke veldig ned , er att man ikke har rett til en eneste ting i norges helse system. Du blir ikke sett på som syk, fordi legene ikke vet hva de skal sette fingen på. De vet ikke hva som feiler deg.
Så derfor ville jeg rådet mange til å kontakte komunen sitt ppt,hverfall for de som går på skole, og bli lagt i systemet..Egentlig så er det vell bare å håpe på å få snakket med den rette personen, slik att ting går som det skal.
Jeg sier ikke det er lett, det tok mer en en mail, og en telefon før jeg fant ut om jeg i det hele tatt fikk komme inn på vidergående skole, men får kan kontaktet de rette menenskene, som har litt peiling, så skal det gå bra.



Viste du hva ME var for noe ,før du leste...?
Eller kjenner du noen med det?


-Vendela

7 kommentarer

Laurasoleng.

22.feb.2010 kl.16:40

Kjempefin blogg! Jeg elsker mote!

karoline

22.feb.2010 kl.22:42

Oi, veldig bra skrevet! Leste hele teksten :-)

Har du fortsatt den sykdommen?

Kommer du til å ha den hele livet?

Fashionfreek

23.feb.2010 kl.00:00

karoline: Tusentakk:)

Det er veldig forskjellig fra person til person, noen blir''kvitt det'' andre lever med det. Jeg føler på alle måter jeg er veldig mye bedre:), men alt tar tid.

04.okt.2010 kl.21:57

Fikk du denne M.E diagnosen? :)

Hilsen Ida

Fashionfreek

05.okt.2010 kl.15:58

Anonym:Ja , det gjorde jeg;)

05.okt.2010 kl.16:48

Ahh..

Jeg fikk M.E diagnosen for 6 dager siden jeg..

daisyboo

23.feb.2011 kl.10:44

jeg fikk diagnosen ME eller kronisk utmatelses syndrom da jeg var 12 år etter at jeg hadde influennsa og borrelia samtidig,jeg er ennå ikke frisk men realtivt oppegående men er per i dag 100 % ufør og kan ikke jobbe jeg er nå 27 og har levd med dette i mage år, lp kurs har jeg ingen tro på og det hjalp ikke meg i det hele tatt,jeg ble syk etter fysiske sykdommer og det jeg sliter med enda er fysisk ikke psykisk, så lp ble bortkastede penger for meg men jeg lar intet være utprøv jeg har bannet meg på at jeg skal bli frisk en gang, og jeg er mye bedre enn da jeg først ble syk for da lå jeg bare i sengen og gjorde ingenting, det eneste som hjelper for meg er tallløse anitibiotika kurer og å være i sola derfor drar jeg flere ganger i året til syden. jeg håper du finner en kur som hjelper for deg,god bedring :)

Skriv en ny kommentar

Fashionfreek

Fashionfreek

16, Sola

Hi there, and welcome to my blog, where I posts all kinds of insperation, in form of fashion,trends,beauty and my love for photography. "In life, you dont always get it right. But it helps if you write your own story." You can contact me on vendelahovland@hotmail.com

Kategorier♥

Arkiv♥

hits